Hvem har rett til økonomisk sosialhjelp, og hvordan beregnes stønaden?

A) Konklusjon

Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektskilder, har krav på økonomisk stønad (sosialhjelp) til livsopphold, jf. sosialtjenesteloven (sotjl.) § 18. Stønaden skal sikre et forsvarlig livsopphold. Det finnes ingen lovfestet minstesats – kommunen foretar en individuell vurdering, men statlige veiledende retningslinjer (rundskrivet) angir et utgangspunkt. Vedtak om økonomisk sosialhjelp er et enkeltvedtak.

B) Skille-modus

Gjeldende rett

• Hjemmel: De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf. sotjl. § 18, jf. § 17 (opplysning, råd og veiledning).
• Subsidiært prinsipp: Sosialhjelp er subsidiært – søkeren skal først ha forsøkt andre muligheter (arbeid, trygd, underholdsbidrag, studielån mv.), jf. sotjl. § 18 andre ledd.
• Forsvarlig livsopphold: Stønaden skal sikre et forsvarlig livsopphold, jf. § 18 første ledd. Hva som er «forsvarlig» beror på en konkret, individuell vurdering.
• Vilkår (§ 20): Det kan stilles vilkår om at mottakeren skal utføre passende arbeid eller delta i arbeidsrettede tiltak. Vilkårene skal ha nær sammenheng med vedtaket og ikke være uforholdsmessig byrdefulle.
• Supplerende stønad (§ 19): I særlige tilfeller kan det ytes stønad også til personer som trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon, selv om vilkårene i § 18 strengt tatt ikke er oppfylt.
• Nødhjelp: Kommunen har plikt til å sørge for akutt hjelp til personer i nødssituasjon, uavhengig av om ordinære vilkår for sosialhjelp er oppfylt.

Veiledning/praksis

• Statlige veiledende satser: Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv (rundskriv A-1/2023) angir veiledende satser for livsopphold. Satsene er et utgangspunkt, ikke et tak eller gulv – kommunen skal alltid gjøre en individuell vurdering.
• Sivilombudet har gjentatte ganger uttalt at kommunen ikke kan operere med standardsatser uten individuell vurdering – vedtaket må forholde seg til søkerens faktiske situasjon.
• Statsforvalteren har i klagesaker påpekt at kommuner ikke i tilstrekkelig grad vurderer barns behov ved sosialhjelp til barnefamilier.

Skjønn

• Kommunen har skjønn ved utmåling av stønaden, men stønaden må sikre et «forsvarlig livsopphold».
• Barns behov skal tillegges særlig vekt – stønaden skal dekke nødvendige utgifter til barns aktiviteter, klær, utstyr mv.

Anbefalt praksis

• Bruk de statlige veiledende satsene som utgangspunkt, men alltid kombinert med individuell vurdering.
• Kartlegg søkerens inntekter, utgifter og situasjon grundig (samtaleskjema/kartleggingsskjema).
• Spesifiser hva stønaden skal dekke i vedtaket.

C) Hva betyr dette i praksis? (for saksbehandler)

1. Ta imot søknad – gi veiledning om hva som trengs av dokumentasjon (inntekt, utgifter, kontoopplysninger, boligforhold).
2. Vurder subsidiaritet – har søkeren utnyttet andre muligheter (arbeid, trygd, bostøtte, lån, underholdsbidrag)?
3. Kartlegg faktisk situasjon – inntekter, faste utgifter, gjeld, helse, barn, boligsituasjon.
4. Beregn stønadsbehov med utgangspunkt i statlige veiledende satser, justert for individuelle forhold.
5. Vurder vilkår etter sotjl. § 20 – dokumentér at vilkårene er rimelige og forholdsmessige.
6. Fatt enkeltvedtak med begrunnelse – spesifiser beløp, hva det dekker, periode og eventuelle vilkår.
7. Opplys om klagerett til Statsforvalteren, jf. sotjl. § 47.

D) Vilkår og frister

E) Dokumentasjon (minimum)

• Søknad med opplysninger om inntekt, formue, utgifter og livssituasjon
• Dokumentasjon på inntekt (lønnsslipp, trygdeutbetaling, kontoutskrifter)
• Dokumentasjon på utgifter (husleie, strøm, barnehage mv.)
• Kartlegging av subsidiære muligheter
• Beregning av stønadsbehov (gjerne som tabell)
• Vedtaksbrev med beløp, periode, vilkår og begrunnelse
• Klageinfo (Statsforvalteren, 3 ukers klagefrist)
• Eventuell vurdering av barns behov (barnefamilier)

F) Kilder

Sist kontrollert: 11.02.2026

G) Sjekkliste (kopi-inn i rutine)

1. ☐ Søknad mottatt og journalført
2. ☐ Nødvendig dokumentasjon innhentet (inntekt, utgifter, boligforhold)
3. ☐ Subsidiaritet vurdert (arbeid, trygd, bostøtte, underholdsbidrag)
4. ☐ Individuell behovskartlegging gjennomført
5. ☐ Statlige veiledende satser brukt som utgangspunkt
6. ☐ Barns behov særskilt vurdert (barnefamilier)
7. ☐ Eventuelle vilkår (§ 20) er rimelige og dokumentert
8. ☐ Enkeltvedtak med begrunnelse fattet – beløp, periode og vilkår angitt
9. ☐ Klagerett til Statsforvalteren opplyst (3 uker)
10. ☐ Ved akutt nød: nødhjelp vurdert og iverksatt

H) Vanlige feil og fallgruver

1. Standardsats uten individuell vurdering – kommunen opererer med faste satser uten å vurdere søkerens konkrete behov. Sivilombudet har slått fast at dette er i strid med loven.
2. Avslag uten å vurdere § 19 – søker avslås etter § 18, men det vurderes ikke om § 19 (stønad i særlige tilfeller) likevel gir grunnlag.
3. Barns behov overses – stønad til barnefamilier beregnes uten å ta hensyn til barns behov for klær, utstyr, fritidsaktiviteter og sosial deltakelse.
4. Uforholdsmessige vilkår – det stilles vilkår som ikke har nær sammenheng med vedtaket, eller som er urimelig byrdefulle.
5. Manglende foreløpig svar – søkeren hører ingenting fra kommunen i lang tid uten å få foreløpig svar innen én måned.
6. Nødhjelp nektes – kommunen avviser personen i akutt nød med henvisning til at dokumentasjon mangler.