Rettspraksis om Meroffentlighet: En grundig analyse

## Innledning
Meroffentlighet er et sentralt begrep i forvaltningsretten og regulerer hvor mye informasjon som skal være offentlig tilgjengelig. Dette prinsippet er særlig relevant for kommunale saksbehandlere og ledere, da det påvirker hvordan informasjon om offentlige forvaltningstiltak og beslutninger blir håndtert. Artikkelen vil gi en grundig analyse av rettspraksis knyttet til meroffentlighet, og hvordan dette prinsippet praktiseres i kommunal sektor.

## Hva er meroffentlighet?
Meroffentlighet er et begrep som stammer fra forvaltningsloven § 1-1, hvor det slås fast at
> "Offentligheten skal sikres i forvaltningen, og det skal legges til rette for at allmennheten kan få innsyn i forvaltningens virksomhet."

Det innebærer at offentligheten har rett til innsyn i dokumenter og opplysninger som er relevante for forvaltningens arbeid, selv om det ikke er et absolutt krav om offentlighet for alle dokumenter. Meroffentlighet gjelder i tillegg til de lovfestede innsynsrettene og kan utvide adgangen til innsyn utover det som følger av spesifikke lovbestemmelser.

## Lovgrunnlaget for meroffentlighet
Meroffentlighet er regulert gjennom flere lover, men det er særlig forvaltningsloven og offentlighetsloven som er sentrale.

### Forvaltningsloven
Forvaltningsloven § 34 gir en generell rett til innsyn i dokumenter som er sendt inn til eller opprettet av forvaltningen. Det er imidlertid bestemmelser om unntak i § 13-20, som kan begrense innsyn av hensyn til blant annet personvern, nasjonal sikkerhet og taushetsplikt. Les mer om forvaltningsloven [her](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10-1).

### Offentlighetsloven
Offentlighetsloven § 1 slår fast at allmennheten har rett til innsyn i dokumenter som oppbevares av offentlige organer. Loven har spesifikke bestemmelser om unntak fra innsyn, men det er også her muligheten for meroffentlighet er nevnt. Du kan lese offentlighetsloven [her](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16).

## Rettspraksis om meroffentlighet
Rettspraksis er avgjørende for å forstå hvordan meroffentlighet praktiseres i Norge. Gjennom domstolenes avgjørelser har det blitt utviklet en rekke prinsipper som er relevante for kommunale saksbehandlere.

### Høyesterettsdommer
En av de mest kjente sakene om meroffentlighet er Høyesterettsdommen i Rt. 2010 s. 515. I denne saken ble det vurdert hvorvidt innsyn skulle gis i dokumenter fra en kommune angående en planprosess. Høyesterett konkluderte med at det skulle gis innsyn, og la vekt på at det offentlige hadde en plikt til å legge til rette for innsyn, særlig i saker som angår offentlighetens interesse. Dette er et klart uttrykk for at meroffentlighet skal praktiseres, selv i saker hvor det er unntaksbestemmelser i offentlighetsloven.

#### Sakens betydning
Saken har hatt stor betydning for hvordan kommuner forholder seg til innsynsbegjæringer. Den viser at det er viktig å vurdere offentlighetens interesse i forhold til de unntakene som kan gjøres. Høyesterett la vekt på at innsyn kunne bidra til å styrke tilliten til forvaltningen.

### Lagmannsrettsdommer
I en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2011-168776) ble det også vurdert meroffentlighet. Saken gjaldt innsyn i saksdokumenter fra en kommune i forbindelse med en utbyggingsplan. Lagmannsretten kom til at meroffentlighet måtte praktiseres, og pekte på at det var en allmenn interesse i å få innsyn i planprosessen. Dommen understreker at det er en plikt for kommunen å vurdere offentlighetens interesse i slike saker.

## Praktiske implikasjoner for kommunale saksbehandlere
For kommunale saksbehandlere er det viktig å være klar over at meroffentlighet ikke bare er en rettighet for innsyn, men også en plikt til å vurdere hva som bør offentliggjøres. Dette medfører at det må gjøres individuelle vurderinger i hver sak, der det offentliges interesse veies opp mot eventuelle unntak.

### Vurdering av offentlighetens interesse
Ved behandling av innsynsbegjæringer må saksbehandlere vurdere hvorvidt det foreligger en offentlig interesse for innsyn. Dette kan for eksempel være relevant i saker som angår miljø, helse eller andre samfunnsinteresser. En grundig begrunnelse for hvorfor innsyn gis eller nektes vil være viktig for å sikre at beslutningene tåler en eventuell rettslig prøving.

### Utarbeidelse av rutiner
For å sikre en god praksis knyttet til meroffentlighet, bør kommuner utarbeide interne rutiner for hvordan innsynsbegjæringer håndteres. Dette kan inkludere sjekklister for vurdering av offentlighetens interesse, samt maler for hvordan vedtak om innsyn eller nekt skal utformes. Det kan også være nyttig å tilby opplæring til saksbehandlere for å sikre at de er kjent med gjeldende rettspraksis og lovverk.

## Konklusjon
Meroffentlighet er et viktig prinsipp i forvaltningen som kommunale saksbehandlere må forholde seg til. Rettspraksis viser at det er en plikt til å gi innsyn i saker hvor offentlighetens interesse er til stede, og at det må gjøres individuelle vurderinger i hver sak. Ved å ha klare rutiner og retningslinjer, kan kommunene sikre en god håndtering av innsynsbegjæringer og bidra til å styrke tilliten til forvaltningen.

Av Advokat Karoline Bjerke Wangberg, MNA
Publisert: 27.10.2023